Nybygg er ikke lenger enerådende hos arkitekter i Europa. Rehabilitering og transformasjon utgjør nå en like stor andel av arkitektoppdragene – og det påvirker både økonomi og fag. I dette innlegget dykker vi ned i bransjetall og ser nærmere på hvordan ulike prosjekttyper påvirker lønnsomheten i europeiske arkitektkontorer.
Før vi dykker inn i tall og trender, er det verdt å minne om én ting: Arkitektfaget handler om mye mer enn marginer. Det handler om form, funksjon, ansvar og identitet. Men økonomien legger rammene for alt det andre.
Derfor er det verdifullt å forstå hvordan valg av prosjekttyper – fra bolig til rehabilitering og offentlige oppdrag – kan påvirke muligheten til å drive lønnsomt.
Den europeiske arkitektbransjen omsetter for rundt 26 milliarder euro i 2024, en oppgang på 24 % siden 2020 (kilde: ACE Sector Study 2024). Antallet arkitekter i Europa er nå 580 000, men bak tallene skjuler det seg en svært fragmentert bransje: 71 % av kontorene er énkeltpersonforetak, og 25 % har kun 2–5 ansatte.
Land som Italia, Tyskland og Spania dominerer i antall arkitekter, men det finnes store variasjoner mellom landene: Både når det gjelder byggetradisjon, regelverk og hvilken rolle arkitekten har i prosessen.
Italia har alene omkring 152 000 arkitekter og Tyskland rundt 118 000, fulgt av Spania (~48 000), Storbritannia (~43 000) og Frankrike (~30 000). Disse fem landene står for nesten 70 % av alle arkitekter i Europa.
Privat bolig er den desidert største prosjektkategorien hos europeiske arkitektkontorer. Hele 89 % jobber med boligprosjekter, og i snitt står dette for 56 % av omsetningen i en gjennomsnittlig arkitektpraksis (kilde: ACE Sector Study 2022).
Boligmarkedet er med andre ord «brød og smør» for arkitektene, men det betyr ikke nødvendigvis at private boliger er mest lønnsomme. Mange av prosjektene er små, med begrensede budsjetter og hard konkurranse. Men de gir et jevnt volum, og er ofte godt tilpasset mindre kontorer med effektiv drift og nærhet til kunde.
Større arkitektkontorer har gjerne flere ben å stå på. De kombinerer bolig med næringsprosjekter, offentlige bygg og spesialiserte oppdrag. Det er i kombinasjonen mange finner en sunn forretningsmodell.
De resterende 44 % av inntektene i et gjennomsnittlig arkitektfirma kommer fra andre sektorer som offentlige bygg, næringsliv/kommersiell sektor og rehabilitering av bygg.
Det europeiske markedet viser også en gradvis dreining mot rehabilitering og transformasjon av eksisterende bygg, drevet av blant annet klimahensyn.
Tall fra ACEs 2024-studie viser at 49 % av prosjektene arkitekter jobber med nå er rehabilitering, mens 40 % er nybygg og 11 % er verneprosjekter. Det gir et klart signal om at arbeidet med eksisterende bygg har blitt en ny norm.
Klimapolitikk og nye forventninger til bærekraft driver utviklingen, og EU-initiativ som Green Deal og New European Bauhaus har satt fart på investeringer i eksisterende bygningsmasse.
Dette gir muligheter – både faglig og økonomisk. Transformasjonsprosjekter er ofte mer komplekse og rådgivningsintensive, noe som kan gi høyere fakturerbar tid. Samtidig krever de god styring og erfaring for å unngå fallgruver.
Visste du at mange arkitektkontorer bruker Milient Project Flow nettopp til å holde oversikt over marginer og timer i slike prosjekter? Verktøyet gir deg kontroll og innsikt – så du kan styre også de mest komplekse prosjektene med trygghet. Prøv en interaktiv demo her.
Offentlige og institusjonelle bygg omtales ofte som prestisjefylte og stabile prosjekter. Det stemmer i mange tilfeller, viktig å anerkjenne at konkurransen er hard, og at prosessene kan være krevende og langdryge, ofte med lav prisvekting.
For kontorer som har kapasitet, erfaring og dokumentert kvalitet, kan det likevel være riktig å satse på slike prosjekter som en del av en langsiktig strategi. De gir ofte godt renommé og forutsigbarhet, og kan balansere mer volatile prosjekttyper.
Selv om markedet har vokst, har ikke lønnsomheten nødvendigvis fulgt etter. I Storbritannia viser RIBA Benchmarking Report 2023 at overskuddet som andel av omsetning faktisk har falt, til tross for økt omsetning. Gjennomsnittlig driftsmargin ligger rundt 7 %. Lønnskostnader er den klart største posten og spiser gjerne over halvparten av budsjettet.
Situasjonen er lik i Norden. I Norge gikk omtrent 30% av arkitektontorene som er medlem i Arkitektbedriftene med underskudd i 2022. I 2024 var det kun 18 % av medlemmene som rapporterte om økning i omsetning det siste halve året (kilde: Arkitektbedriftene).
Selv i Sverige, et av Nordens mest etablerte arkitekturmarkeder, viser tallene en tydelig trend: Lønnsomheten er under press. I en medlemsundersøkelse fra Sveriges Arkitekter oppga 39 % av arkitektkontorene at lønnsomheten hadde falt i 2024 sammenlignet med året før. Hele 43 % forventet ytterligere nedgang i løpet av året. Dette markerer en tydelig endring fra 2022, da en større andel arkitekter så positivt på utviklingen.
Tallene tegner et bilde av en bransje som jobber hardt, men der stadig færre sitter igjen med tilfredsstillende overskudd.
Flere analyser peker på at små firmaer ofte har høyere prosentvis margin enn store. Det skyldes gjerne lavere faste kostnader og fleksibilitet. En enepraktiserende arkitekt med hjemmekontor kan for eksempel ha god kontroll på timer og utgifter – og sitte igjen med en sunn fortjeneste.
Store kontorer derimot må håndtere mer administrasjon, høyere personalkostnader og flere faste utgifter. De har ofte høyere omsetning, men marginene kan være magrere. Samtidig har de større sjanse til å vinne større og mer komplekse prosjekter, som gir tyngde og mulighet for vekst.
Det mest bærekraftige bygget er det du ikke river, sies det. Og det gir mening – både faglig og politisk. Flere byggherrer etterspør dokumentert miljøkompetanse, og arkitekter med erfaring fra ombruk, sirkulære løsninger og energiberegning får en tydelig fordel.
Men det krever noe ekstra. Grønnere prosjekter er ofte mer komplekse å prosjektere, og det er ikke alltid opplagt hvordan den ekstra innsatsen skal prises. Likevel: For kontorer som ønsker å posisjonere seg fremover, er bærekraft ikke bare et samfunnsansvar – men en strategisk satsing.
Arkitektbransjens økonomi varierer mellom land og segmenter, men ved å se på omsetningsandeler, risikobilder og marginpress i ulike segmenter, tegner det seg likevel et bilde av hvilke prosjekttyper som kan gi økonomiske fordeler under riktige forutsetninger.
Økonomisk bærekraft er en forutsetning for å kunne drive faglig utvikling, ha trygge ansatte og levere kvalitet over tid. Ved å velge prosjekttyper med både hjerte og hodet – og støtte seg på bransjetall og egne erfaringer – kan arkitektkontorer stå stødigere i en krevende tid.
👉 Se hvordan andre arkitekter bruker Milient
👉 Prøv en demo
👉Book et møte